Noen ord på veien

Sádhaná, åndelig utøvelse, betyr «å fullføre reisen». Hver eneste skapning her i universet må fullføre sin reise. Hvert eneste ion, hver celle, hvert vesen som er født må fullføre reisen som, for tiltrekningen øker hele tiden mellom den enkelte og det Kosmiske, mellom det enkelte levende vesen og Gud. Denne fortsatte reisen har pågått helt siden dette universet ble skapt. Enten du liker det eller ikke må du fortsette reisen. Det å fortsette denne reisen kalles dharma sádhaná.

Vi er alle født her i universet. Vi kjenner alle takknemlighet for den Allmektige, for Han har gitt oss muligheten til å kjenne Han, til å virkeliggjøre vår natur. Dette er reisen vår. Hvordan kan vi glemme denne veien? Veien mot å kjenne Han er så skjønn. Den er ikke bare for oss, men også for dyr; også de går denne veien. Ingen av dem blir stående igjen. Hver og en av oss beveger seg mot den høyeste natur ut fra vår egen dharma, ut fra vår egen natur. Hver og en av oss motiveres av våre egne reaktive drivkrefter (saḿskára). Alle mennesker er gjenstand for reaksjonene på sine egne handlinger.

Samfunnet er som et reisefølge på pilgrimsferd. Sett at en av dem blir syk. Drar de andre bare videre og lar vedkommende igjen alene? Nei, det kan de ikke. I stedet slår de leir en dag eller to, pleier vedkommende og får han eller henne på beina igjen. Eller de legger i vei og bærer vedkommende mellom seg. Hvis én blir sliten, hjelper andre til. Sammen deler de det de har. Sammen strømmer de videre mens de synger sin vandringssang. I sin iver etter å komme seg videre sammen glemmer de sine bagatellmessige stridigheter som ellers hadde kunnet føre til negativitet og rettsaker i tre generasjoner.

-Shrii Shrii Anandamurti