Nyhumanisme omfatter ikke bare mennesker og levende vesener, som planter og dyr, men også alle ikke-levendegjorte ting, for omfanget og rekkevidden av nyhumanisme strekker seg helt inn til de aller minste partiklene i subatomær materie.
Hva er nyhumanisme? Nyhumanisme er nylig forklart humanisme. I det siste hundreåret har ordene «humanisme» og «menneskehet» vært svært populære, men bare mennesker er blitt inkludert i humanisme og menneskehet. Denne tolkningen er utilstrekkelig, for den kan ikke stille tørsten til det menneskelige samfunn som nå utvikler seg. Hvorfor skal utviklede menneskesinns kjærlighet og hengivenhet bare omfatte mennesker? Hvorfor skal ikke alle levende vesener om-fattes, også planteliv? Dette er den nye definisjonen av humanisme—nyhumanisme som inkluderer hele den levende verden.
Men hvilken status har den ikke-levendegjorte verden i nyhumanismen? I virkeligheten er det knapt forskjell på den levendegjorte og den ikke-levendegjorte verden.* Noen forklarer det som at bevegelse er liv, og alt annet er ikke-levendegjort. Men denne definisjonen er ikke tilstrekkelig, for både levende og ikke-levendegjorte ting har bevegelighet i seg. Andre sier at der kilden til indre bevegelighet er sinn, der finnes det liv, ellers er det ikke liv. Men det er heller ingen holdbar forklaring.
Selv ikke-levendegjorte ting, så små som atomer og mindre partikler, består av enda mindre partikler som opprettholder sin form i kampen mellom sine indre og ytre splittende krefter. Hvis nyhumanismens omfang utvides på denne måten, fra et ekstensivt, utstrakt handlingsrom til et intensivt, konsentrert handlingsrom, vil vi måtte trenge dypere inn i materien—ikke bare til de sammensatte strukturene i det levende og ikke-levende, men inn i deres mest subtile minste byggesteiner. Og i disse minste byggesteinene, helt nederst i strukturen, er byggeklossen den fullkomne status. Men denne fullkomne statusen kan bare nås i teorien, aldri i praksis.
Så i nyhumanisme må bevegelsen vår, framskrittet vårt, ikke bare være omfattende—det vil si å omfatte hele den le-vende verden; det må også være samlet, konsentrert—en uopphørlig bevegelse fra humanismens ufullkomne verden til byggeklossens fullkomne verden, til den opprinnelige opphavlige fullkomne fasen.
Og den gylne dagen kommer, når det fullkomne nivået, den enkeltes eksistens i den indre atomiske verden, vil bli oppnådd, når menneskelig intuisjon vil virkeliggjøre at essensen av den subatomære verden er ren Bevissthet.
- mai 1983, Anandanagar
* Levendegjorte skapninger har nervesystem og kan uttrykke sin bevissthet. Ikke-levendegjorte ting——stein, metall, vann osv.——uttrykker seg ved å trekke seg sammen og utvide seg.
1 mai 1983, Anandanagar Fra Ord på veien 6