Dette universet er en Makropsykisk streben (konasjon). Hele dette Kosmologiske systemet er en Makropsykisk viljehandling. Alle folk her i universet er avkommet og den Høyeste Bevissthet er skaperen.
Mikrokosmoset kan ikke skape noe opprinnelig. Mikrokosmoset kan skape fysiske, mentale og åndelige sammensetninger. Men vedkommende kan ikke skape noe opprinnelig. Et mikrokosmos bør nytte de fysiske, mentale og intellektuelle, samt de åndelige potensialene her i verden maksimalt.
Sett at en person eier en traktor og et stort udyrket jorde. [De to neste setningene er ikke hørbare i opptaket. Disse kan ha vært: «Vil hun eller han pløye dette store jordet uten å bruke traktoren? Nei, vedkommende vil klokelig ta traktoren til hjelp og gjøre jobben best og raskest mulig.»]
På samme måte har hvert eneste levende vesen, hvert eneste mikrokosmos, fysisk kapasitet, fysisk potensial, mentalt og intellektuelt potensial, og også åndelig potensial. Men dere vet, den fysiske verden har visse begrensninger; fysisk vil ikke et menneske være sterkere enn en elefant eller et neshorn. Men i den intellektuelle verden finnes det ingen slike begrensninger; et menneske kan tilegne seg så mye intellektuell styrke han eller hun ønsker. Mulighetene for utvikling av intellektuelle potensialer er umåtelige, selv om de ikke er uendelige. Det vil si at et menneske kan erverve seg umåtelig mental styrke i kraft av sin intellektuelle dannelse.
Men i den åndelige verden finnes det ingen grenser overhodet. Den åndelige styrken som en kan tilegne seg er ikke bare umåtelig, men også uendelig.
Denne særlige muligheten er skjenket kun til mennesker av den Høyeste Skaperen. Så hver og en, ethvert individ, bør nytte denne verden maksimalt. Det vil si at en ikke bør kaste bort et eneste sekund når det gjelder å utvikle sin intellektuelle kapasitet, sitt intellektuelle potensial og åndelige potensial.
21. april 1969 morgen, Manila
Fra Ord på veien 3