Sinnet, venn eller fiende?

Utgis januar 2021

Sinnologi handler om sinnets opprinnelse og utvikling, hva sinnet består av og hva som skjer med det under ulike omstendigheter, hvordan sinnet agerer og høster reaksjoner av sine handlinger, konsekvensene av å leve med slike ervervete drivkrefter, hva som påvirker sinnet og hva dette fører til, samt sinnets oppfyllelse og endelige mål.

Sinn oppstår av materie, som igjen er skapt av Kosmisk bevissthet. Hele de Kosmiske skapelsesprosessen er i hovedsak todelt:

  • Først utadrettet; fra ren Kosmisk bevissthet mot stadig større forgroving som ender i fast materie.
  • Dernest innadrettet; fra det grove mot den opprinnelige super-subtile Høyeste Bevissthet.

Individuelt sinn oppstår i den innadrettete skapelsesprosessen, under egnede omstendigheter i den materielle skapelsen. Med det innledes reisen tilbake til den Høyeste Bevissthet, gjennom en lang rekke former for stadig mer utviklet liv.

Sinnet har fem lag:

  • Begjær
  • Bevisst vilje
  • Overmentalt sinn
  • Sublimt sinn
  • Sjelelig sinn

Utover dette har mennesket sin sjel som kjenner til alt i ens liv, og som er tilknyttet den Kosmiske altgjennomstrømmende, allestedsnærværende sjel, som innebærer frigjøring når sinnet går opp i denne.

Sinnet knytter seg til omverdenen gjennom inferenser som strømmer fra ytre ting. Inferenser er ørsmå biter av elementenes bølger, de som bygger vår verden—rom (eter), luft, lys, flytende og fast materie. Et sinn kan oppfatte mer eller mindre av disse inferensene ut fra sanseorganenes tilstand og sinnets nærvær og evne.

Sinnet oppfatter og begriper også mikrovita. De er ulike former for subatomært mikroliv som kommuniserer grunnleggende krefter og begreper og gir fysisk og mental energi:

  • Positive mikrovita virker oppløftende og opphøyende og virker hovedsakelig på det mentale plan
  • Nøytrale mikrovita bidrar til alle slags verdslige prosesser
  • Negative mikrovita er nedbrytende og forgrovende og virker hovedsakelig på det fysiske plan

Sinnet har fire tilstander: våken, drøm, søvn og transcendental enhet. Rent praktisk deles sinnets funksjoner inn i det bevisste, underbevisste og det ubevisste.