Utgis oktober 2020.
Nyhumanisme (neo-humanism på engelsk) er videreført og ytterligere forklart humanisme. Denne filosofien setter det personlige og felles menneskelige inn i en økologisk, frigjørende og kosmisk sammenheng. Nyhumanismen ble formulert av Baba i 1981 og siden utbrodert fram til hans bortgang i 1990.
Til de som tenker på alle…
– Forfatterens dedikasjon i boka
som tilbyr andre posisjoner forbundet med heder og respekt…
som ærer andre i stedet for å forvente å selv bli æret
—
til dem dediserer jeg denne boka med ydmyk aktelse og den dypeste hilsen
Grunnsteinen i nyhumanisme er hengivelse til skaperverket og den ånd som det gjennomstrømmes av. Uten denne skatten, hengivelse til det altgjennomstrømmende, altgjennomgripende Store, er menneskene og deres samfunn på ville veier.
Med utgangspunkt i denne deterministiske realiteten drøftes først eksistensielle bindinger og løsninger for å bli fri . Sentralt i dette er folks sentimentale holdninger, eller bindinger til:
- et fysisk område—geo-sentiment
- en gruppe—sosialt sentiment
- sin posisjon som overlegen annet liv—ordinært humanistisk sentiment
Nyhumanismen argumenter for at menneskene nå må ta et steg videre bort fra slike begrensende, splittende sentimentale holdninger til nyhumanistisk sentiment. Dette sentimentet er i sitt vesen altomfattende; en åndelig basert holdning, et universelt livssyn.
Her konkretiserer nyhumanismen to underliggende holdninger eller drivkrefter blant folk:
- Selvisk grunnholdning, som gjelder både individer og grupper av alle slag—etnisk, sosialt, virksomhetsbasert osv.
- Inkluderende grunnholdning, som åpner for at vi er alle barn av den samme ånd og den samme skaperkraft, og at hele verden er vår felles bolig.
Nyhumanismens inkluderende grunnholdning fastholder at uansett bakgrunn, evner og forståelse er vi alle på vei mot den høyeste oppfyllelse. I denne personlige og felles prosessen er det eneste naturlige å virke for et samfunn uten kunstige ulikheter og skiller. Det nyhumanistiske samfunnet er et fellesskap der alle—stor og liten, høy og lav—har naturlige, rimelige og sunne muligheter for å leve, utvikle seg og nå sine personlige og felles mål.
Rent konkret knytter nyhumanismen fenomenet pseudokultur til fysisk, mental og åndelig utbytting. Likeledes drøftes pseudohumanisme og behovet for en nyutvikling og videreføring av tradisjonell humanisme, for å kunne inkludere alle skapninger, ikke bare mennesker i et mer omfattende verdisystem. Dersom mennesker ikke inkluderer alt liv i sitt livssyn vil de selv bli ofre for nedvurdering, hat og splittelse ettersom ikke-altinkluderende holdninger bærer kimen til slik nedbryting og ødeleggelse i seg.
Den nyhumanistiske filosofien konkluderer med behovet for å vekke allmenn oppmerksomhet, intellektuell bevissthet og åndelig forståelse, ikke bare å skape ny menneskelig bevegelse, men for å lede alt liv mot stadig større oppfyllelse og virkeliggjøring av sitt iboende potensial.