Last ned Ord på veien 6
Kom i gang med å lese e-bøker
Først trenger du et leseverktøy. Har du eget lesebrett er det bare å laste ned. Med telefon, nettbrett eller PC trenger du en “app”. Det finnes mange forskjellige, så her kan smak og behag få bestemme:
ANDROID
Hvis du har en Android telefon eller nettbrett (Samsung, Lenovo, Huawei eller andre) eller en Windows / Linux PC, kan du søke på nettet etter “android e-book app”. Installer den du synes virker best. Når du deretter laster ned e-bøker, finner du dem når du åpner leseverktøyet.
Med de fleste Android-lesere velger du Epub format når du laster ned selve boka. Det store unntaket er Amazon Kindle som bruker Mobi-formatet, også på Android og Apple (Kindle app).
APPLE
iPhone, iPad osv. kommer alle med leseverktøyet iBooks installert. Det finnes også mange andre lese-app’er som du kan bruke med Apple sine produkter, som alle har sine fortrinn.
Velg Epub format også til Apple, det fungerer i de aller fleste tilfeller.
PDF
PDF kan du bruke for å skrive ut innholdet på papirark, eller hvis du ikke har noen annen måte å lese boka på. PDF er et statisk format som viser sidene som de ser ut i papirboka. Elektroniske leseverktøy er dynamiske og gir deg mulighet til å bestemme hvordan teksten skal se ut.
Det ikke-levendegjortes status i nyhumanistisk filosofi
Nyhumanisme omfatter ikke bare mennesker og levende vesener, som planter og dyr, men også alle ikke-levendegjorte ting, for omfanget og rekkevidden av nyhumanisme strekker seg helt inn til de aller minste partiklene i subatomær materie.
Hva er nyhumanisme? Nyhumanisme er nylig forklart humanisme. I det siste hundreåret har ordene «humanisme» og «menneskehet» vært svært populære, men bare mennesker er blitt inkludert i humanisme og menneskehet. Denne tolkningen er utilstrekkelig, for den kan ikke stille tørsten til det menneskelige samfunn som nå utvikler seg. Hvorfor skal utviklede menneskesinns kjærlighet og hengivenhet bare omfatte mennesker? Hvorfor skal ikke alle levende vesener om-fattes, også planteliv? Dette er den nye definisjonen av humanisme—nyhumanisme som inkluderer hele den levende verden.
Men hvilken status har den ikke-levendegjorte verden i nyhumanismen? I virkeligheten er det knapt forskjell på den levendegjorte og den ikke-levendegjorte verden.* Noen forklarer det som at bevegelse er liv, og alt annet er ikke-levendegjort. Men denne definisjonen er ikke tilstrekkelig, for både levende og ikke-levendegjorte ting har bevegelighet i seg. Andre sier at der kilden til indre bevegelighet er sinn, der finnes det liv, ellers er det ikke liv. Men det er heller ingen holdbar forklaring.
Selv ikke-levendegjorte ting, så små som atomer og mindre partikler, består av enda mindre partikler som opprettholder sin form i kampen mellom sine indre og ytre splittende krefter. Hvis nyhumanismens omfang utvides på denne måten, fra et ekstensivt, utstrakt handlingsrom til et intensivt, konsentrert handlingsrom, vil vi måtte trenge dypere inn i materien—ikke bare til de sammensatte strukturene i det levende og ikke-levende, men inn i deres mest subtile minste byggesteiner. Og i disse minste byggesteinene, helt nederst i strukturen, er byggeklossen den fullkomne status. Men denne fullkomne statusen kan bare nås i teorien, aldri i praksis.
Så i nyhumanisme må bevegelsen vår, framskrittet vårt, ikke bare være omfattende—det vil si å omfatte hele den le-vende verden; det må også være samlet, konsentrert—en uopphørlig bevegelse fra humanismens ufullkomne verden til byggeklossens fullkomne verden, til den opprinnelige opphavlige fullkomne fasen.
Og den gylne dagen kommer, når det fullkomne nivået, den enkeltes eksistens i den indre atomiske verden, vil bli oppnådd, når menneskelig intuisjon vil virkeliggjøre at essensen av den subatomære verden er ren Bevissthet.
- mai 1983, Anandanagar
* Levendegjorte skapninger har nervesystem og kan uttrykke sin bevissthet. Ikke-levendegjorte ting——stein, metall, vann osv.——uttrykker seg ved å trekke seg sammen og utvide seg.
1 mai 1983, Anandanagar Fra Ord på veien 6
Noen ord på veien
Sádhaná, åndelig utøvelse, betyr “å fullføre reisen”. Hver eneste skapning her i universet må fullføre sin reise. Hvert eneste ion, hver celle, hvert vesen som er født må fullføre reisen som, for tiltrekningen øker hele tiden mellom den enkelte og det Kosmiske, mellom det enkelte levende vesen og Gud. Denne fortsatte reisen har pågått helt siden dette universet ble skapt. Enten du liker det eller ikke må du fortsette reisen. Det å fortsette denne reisen kalles dharma sádhaná.
Vi er alle født her i universet. Vi kjenner alle takknemlighet for den Allmektige, for Han har gitt oss muligheten til å kjenne Han, til å virkeliggjøre vår natur. Dette er reisen vår. Hvordan kan vi glemme denne veien? Veien mot å kjenne Han er så skjønn. Den er ikke bare for oss, men også for dyr; også de går denne veien. Ingen av dem blir stående igjen. Hver og en av oss beveger seg mot den høyeste natur ut fra vår egen dharma, ut fra vår egen natur. Hver og en av oss motiveres av våre egne reaktive drivkrefter (saḿskára). Alle mennesker er gjenstand for reaksjonene på sine egne handlinger.
Samfunnet er som et reisefølge på pilgrimsferd. Sett at en av dem blir syk. Drar de andre bare videre og lar vedkommende igjen alene? Nei, det kan de ikke. I stedet slår de leir en dag eller to, pleier vedkommende og får han eller henne på beina igjen. Eller de legger i vei og bærer vedkommende mellom seg. Hvis én blir sliten, hjelper andre til. Sammen deler de det de har. Sammen strømmer de videre mens de synger sin vandringssang. I sin iver etter å komme seg videre sammen glemmer de sine bagatellmessige stridigheter som ellers hadde kunnet føre til negativitet og rettsaker i tre generasjoner.
-Shrii Shrii Anandamurti