Epub (Apple, Android, Win o.a.)
Mobi (Kindle o.a.)
PDF
STØTT ARBEIDET VÅRT! (klikk og gi en donasjon)
Det sosiale systemet og overlegenhets- og mindreverdskomplekser
Folk flest lider av enten overlegenshetskompleks eller mindreverdskompleks. Et balansert sinn er en av de mest essensielle kvalitetene en kan ha. Det er tilstanden der en person ikke lider av noe kompleks, det vil si verken overlegenhetskompleks eller mindreverdskompleks, verken fryktkompleks eller hatkompleks. Folk bør ikke ha noen som helst komplekser, de bør ikke lide av noen av dem.
Folk kan ha dyder og laster. En dyd er å være fri for komplekser. Hva er last?
Nidrá tandrá bhayaḿ krodha álasyaḿ diirghasútratá,
Ete hátavyáh, sadadośáh bhútimicchatá.
I denne manifesterte verden er det seks hovedsakelige laster—søvn (nidrá), manglende tilstedeværelse (tandrá), frykt (bhaya), sinne (krodha), sløvhet (álasya), og det å utsette alt mulig (diirghasútratá).
Søvn. Ingen bør være slave av denne vanen. Manglende tilstedeværelse vil si at du hører, men sinnet ditt er et annet sted. Jeg skal fortelle dere en historie om dette fra Rámáyańa. (Rámáyańa er et oppbyggelig diktverk, puráńa. Det er ingen faktahistorie, men en oppbyggelig fortelling. Når noe er av oppbyggelig verdi kalles det en puráńa på sanskrit.) Ráma og Lakśmańa vår gått i landflyktighet. Lakśmańa tok ansvar for sikkerheten, men han var søvnig. Dette ble ordentlig pinlig for han og han grep til pil og bue for å angripe søvngudinnen. Da hun så det, sa søvngudinnen til Lakśmańa at det ikke passet seg for en så djerv og galant mann som han å angripe en kvinne med pilen sin. Lakśmańa svarte at han holdt vakt for å sørge for sikkerheten. Da inngikk de en pakt om at søvngudinnen ikke ville sitte på øyelokkene hans de neste fjorten årene, det vil si til perioden med landflyktighet var over. Da de vendte tilbake til Ayodha, fjorten år senere, ble Rámas kroningsseremoni holdt og under seremonien skulle Lakśmańa vifte Ramchandra. Ettersom 14-årsperioden var over ble Lakśmańa søvnig. Han var i ferd med å ta til buen igjen, men søvngudinnen protesterte og sa at hun var kommet etter fjorten år i overensstemmelse med pakten de hadde inngått og dermed hadde ikke Lakśmańa rett til å bruke pil og bue nå. Lakśmańa tryglet og ba, og sa at han var veldig opptatt med å veive en vifte for Ramchandra og derfor måtte bli spart for å sovne så lenge seremonien varte. Da ville gudinnen vite hvor hun i så fall skulle gå ettersom hun allerede hadde innfunnet seg med full kraft. Lakśmańa foreslo at hun kunne gå og sette seg på øyelokkene til enhver synder som deltok i en åndelig tilstelning. Så vær på vakt, alle sammen—ikke sov når dere deltar på en åndelig tilstelning.
Frykt. Fryktkompleks er en annen menneskelig tilkortkommenhet. De øvrige resterende lastene er sinne, sløvhet, og å utsette det en burde gjøre i dag til i morgen og siden til neste dag.
Å alltid ha et balansert sinn er en av de største dydene. Det finnes ingen komplekser i et balansert sinn. En føler seg verken overlegen eller underlegen andre; en frykter aldri noen eller blir noen gang forstyrret. En er alltid i mental likevekt.
Mindreverd og overlegenhet—ikke fryktkompleks som er noe ganske annet—oppstår som følge av et mangelfullt sosialt system. Noen må leve som slaver i samfunnet og lider dermed av et kraftig mindreverdskompleks—nakkene deres er alltid bøyde—mens andre arver svære rikdommer ledsaget av en familiestolthet fra sine forfedre og holder hodene sine så høyt at det til tider virker som om de vil ramle bakover. Disse kompleksene skyldes et mangelfullt sosialt system. Komplekset virker i den grove fysiske verden og på det sosialøkonomiske området, ikke på det åndelige området.
Det kan ikke herske noe kompleks på det åndelige området eller i den eksistensielle sfæren. I åndelighet finnes det ikke kompleks ettersom hver og en har kontakt med den Høyeste Vesen, den Høyeste Bevissthet (Parama Puruśa) på et rent personlig plan. Det finnes ingen tredje eksistens mellom dem. Det finnes bare to—spiritualisten og den Kosmiske Far (Parama Pitá). Spiritualister beveger seg mot den Kosmiske Far og sitter på Hans fang. Å gjøre det er alles fødselsrett. Ingen kan hindres fra å gjøre det under påskudd av kaste, hudfarge, utdanning eller fattigdom. Ettersom det er alles fødselsrett, kan det ikke herske noe kompleks på den åndelige arena.
Det mangelfulle sosiale systemet sprøyter et mindreverdskompleks inn i sinnet som gjerne vedblir selv om folk trer inn i det åndelige området. De føler at ettersom den Kosmiske Far er så stor, hvordan kan de, som er lavkaste eller fattig eller uten utdanning, nå Han? Dette mindreverdskomplekset kalles mahimnabodha i skriftene. En må aldri glemme at det dreier seg om et forhold mellom far og barn. Selv om faren er en stor lærd, vil det uutdannete barnet komme til han og spørre om hva det skal være, for hun eller han føler for faren sin. Akkurat nå sa jeg at det ikke kan finnes komplekser på det åndelige området, men det kan finnes komplekser som skyldes sosiale mangelfullheter. Det er vår åndelige oppgave å rette opp det sosiale systemet. Hvis vi ikke lykkes med det, vil det ikke finnes gode spiritualister. Til og med de som har potensial til å bli gode spiritualister vil ikke kunne utvikle seg. De kan liknes med en blomst som dør før den blomstrer.
Jeg kan ikke la dette skje. Derfor er teorien om Prout gitt, slik at hver og en kan utvikle seg raskt på det åndelige området uten noen form for kompleks.
På det eksistensielle plan bør det heller ikke herske noe kompleks for hver og en er den Kosmiske Fars barn. Hvis det i det hele tatt skulle finnes et overlegenhetskompleks bør det være noe felles; at en er barn av den Kosmiske Far som er så stor, så mektig. Dette er det eneste overlegenhetskomplekset en bør ha. Alt folk eier og har er gitt av den Kosmiske Far og derfor har ingen enkeltperson rett til å kjenne seg overlegen en annen. Så på det eksistensielle plan er det ingen grunn til at noe som helst kompleks skal bestå. En kan med andre ord si at det vil finnes et felles kompleks—at alle er ban av den Kosmiske Far; ingen er lavere og ingen er høyere.
Det Høyeste Vesen står verken nærmere eller fjernere noen, for det er Hans oppgave å se etter Sine barn. Siden det er Hans oppgave å se etter dem, vil Han passe ordentlig på dem. Han vil ta ordentlig vare på hver eneste en, og se alt. Han må gjøre det selv om Han ikke liker det, fordi det er Hans plikt.
Sett at en sønn kommer i dårlig selskap når han blir 20 og begynner å røyke. Det er ikke sikkert at han vil at faren skal vite at han røyker, men den Kosmiske Far ser alt. Det kan være at Han ikke sier noe for sønnen kan jo komme til å rødme! Han må være sammen med alle og enhver for å holde Seg informert om alt de gjør slik at Han kan passe ordentlig på. Så er Han forbundet med hvert eneste vesen, og dette kalles ota yoga. Kollektivt er Han forbundet med alle, og dette kalles prota yoga.
Den Høyeste Bevissthet ser de som er i eksistensiell form; de som har en fysisk kropp. Han ser også de som har forlatt sin fysiske form og som ennå ikke har fått en ny fysisk kropp, men som fremdeles finnes i den eksistensielle verden. Han er med dem alle.
Den Høyeste Bevissthet er med alle, derfor kan ingen være laverestående eller høyerestående. Med det kan det ikke finnes noen form for kompleks i den eksistensielle sfæren, og vårt sosiale system bør være sånn at det ikke er rom for kompleks. Vi må bygge et slikt sosial system og vi må gjøre det omgående uten å miste ytterligere tid.
1. november 1978, Delhi
Fra Ord på veien 5
