Nyhumanisme, nye steg på menneskelighetens vei

Utgis oktober 2020.

Nyhumanisme (neo-humanism på engelsk) er videreført og ytterligere forklart humanisme. Denne filosofien setter det personlige og felles menneskelige inn i en økologisk, frigjørende og kosmisk sammenheng. Nyhumanismen ble formulert av Baba i 1981 og siden utbrodert fram til hans bortgang i 1990.

Til de som tenker på alle…
som tilbyr andre posisjoner forbundet med heder og respekt…
som ærer andre i stedet for å forvente å selv bli æret

til dem dediserer jeg denne boka med ydmyk aktelse og den dypeste hilsen

Forfatterens dedikasjon i boka

Grunnsteinen i nyhumanisme er hengivelse til skaperverket og den ånd som det gjennomstrømmes av. Uten denne skatten, hengivelse til det altgjennomstrømmende, altgjennomgripende Store, er menneskene og deres samfunn på ville veier.

Med utgangspunkt i denne deterministiske realiteten drøftes først eksistensielle bindinger og løsninger for å bli fri . Sentralt i dette er folks sentimentale holdninger, eller bindinger til:

  • et fysisk område—geo-sentiment
  • en gruppe—sosialt sentiment
  • sin posisjon som overlegen annet liv—ordinært humanistisk sentiment

Nyhumanismen argumenter for at menneskene nå må ta et steg videre bort fra slike begrensende, splittende sentimentale holdninger til nyhumanistisk sentiment. Dette sentimentet er i sitt vesen altomfattende; en åndelig basert holdning, et universelt livssyn.

Her konkretiserer nyhumanismen to underliggende holdninger eller drivkrefter blant folk:

  • Selvisk grunnholdning, som gjelder både individer og grupper av alle slag—etnisk, sosialt, virksomhetsbasert osv.
  • Inkluderende grunnholdning, som åpner for at vi er alle barn av den samme ånd og den samme skaperkraft, og at hele verden er vår felles bolig.

Nyhumanismens inkluderende grunnholdning fastholder at uansett bakgrunn, evner og forståelse er vi alle på vei mot den høyeste oppfyllelse. I denne personlige og felles prosessen er det eneste naturlige å virke for et samfunn uten kunstige ulikheter og skiller. Det nyhumanistiske samfunnet er et fellesskap der alle—stor og liten, høy og lav—har naturlige, rimelige og sunne muligheter for å leve, utvikle seg og nå sine personlige og felles mål.

Rent konkret knytter nyhumanismen fenomenet pseudokultur til fysisk, mental og åndelig utbytting. Likeledes drøftes pseudohumanisme og behovet for en nyutvikling og videreføring av tradisjonell humanisme, for å kunne inkludere alle skapninger, ikke bare mennesker i et mer omfattende verdisystem. Dersom mennesker ikke inkluderer alt liv i sitt livssyn vil de selv bli ofre for nedvurdering, hat og splittelse ettersom ikke-altinkluderende holdninger bærer kimen til slik nedbryting og ødeleggelse i seg.

Den nyhumanistiske filosofien konkluderer med behovet for å vekke allmenn oppmerksomhet, intellektuell bevissthet og åndelig forståelse, ikke bare å skape ny menneskelig bevegelse, men for å lede alt liv mot stadig større oppfyllelse og virkeliggjøring av sitt iboende potensial.

Sinnslære

Utgis august 2021

Sinnet holder til i hjernen og finnes midt mellom vår åndelige verden og den fysiske. Mer enn en ting, eller et organ eller et vesen, er sinnet en tilstand; vår tilstand.

Vi er ikke kropper med bevissthet som fødes og død, vi er sinn med økende bevissthet som fødes og død i stadig mer komplekse og sofistikerte kropper, som mer utviklede vesener og organismer. Sinnet står helt sentralt i evolusjonen, fra primitive livsformer, planter og dyr mot en stadig mer subtil virkelighet. Kropper er framkomstmidler som sinn beveger seg med.

Sinnslære handler om sinnets opprinnelse og utvikling, hva sinnet består av og hva som skjer med det under ulike omstendigheter, hvordan sinnet agerer og høster reaksjoner av sine handlinger, konsekvensene av å leve med slike ervervete drivkrefter, hva som påvirker sinnet og hva dette fører til, samt sinnets oppfyllelse og endelige mål.

Sinn oppstår av materie, som igjen er skapt av Kosmisk bevissthet. Denne Kosmiske skapelsesprosessen er todelt:

  • Først utadrettet; fra ren Kosmisk bevissthet mot stadig mer grovt, til det ender i fast materie.
  • Deretter innadrettet; fra det grove mot den opprinnelige super-subtile Høyeste Bevissthet.

Individuelt sinn oppstår i den innadrettete skapelsesprosessen, under egnede omstendigheter i den materielle skapelsen. Så sinnet er oppstått av materie, som igjen oppsto av Kosmisk Bevissthet. Med dette innledes reisen tilbake til den Høyeste Bevissthet, gjennom en lang, lang rekke av former for stadig mer utviklet liv og tilværelse.

Sinnet har fem sjikt eller lag:

  • Begjær
  • Bevisst vilje
  • Overmentalt sinn
  • Sublimt sinn
  • Sjelelig sinn

Utover dette har mennesket sin sjel som kjenner til alt i ens liv, både i fortid, nåtid og fremtid. Menneskesjelen er som alt annet et uttrykk for den Kosmiske altgjennomstrømmende, allestedsnærværende sjel. Når sinnet går opp i denne kalles det frigjøring.

Sinnet knytter seg til omverdenen gjennom inferenser som strømmer fra ytre ting. Inferenser er ørsmå biter av elementenes bølger, de som bygger vår verden—rom (eter), luft, lys, flytende og fast materie. Et sinn kan oppfatte mer eller mindre av disse inferensene ut fra sanseorganenes tilstand og sinnets nærvær og evne.

Sinnet oppfatter og begriper også mikrovita. De er ulike former for subatomært mikroliv som kommuniserer grunnleggende krefter og begreper og gir fysisk og mental energi:

  • Positive mikrovita virker oppløftende og opphøyende og virker hovedsakelig på det mentale plan
  • Nøytrale mikrovita bidrar til alle slags verdslige prosesser
  • Negative mikrovita er nedbrytende og forgrovende og virker hovedsakelig på det fysiske plan

Sinnet har fire tilstander: våken, drøm, søvn og transcendental enhet. Rent praktisk deles sinnets funksjoner inn i det bevisste, underbevisste og det ubevisste.

I august 2021 kommer Sinnslære, boka om dette sinnet.

Ta i bruk alle dine potensialer

Dette universet er en Makropsykisk streben (konasjon). Hele dette Kosmologiske systemet er en Makropsykisk viljehandling. Alle folk her i universet er avkommet og den Høyeste Bevissthet er skaperen.

Mikrokosmoset kan ikke skape noe opprinnelig. Mikrokosmoset kan skape fysiske, mentale og åndelige sammensetninger. Men vedkommende kan ikke skape noe opprinnelig. Et mikrokosmos bør nytte de fysiske, mentale og intellektuelle, samt de åndelige potensialene her i verden maksimalt.

Sett at en person eier en traktor og et stort udyrket jorde. [De to neste setningene er ikke hørbare i opptaket. Disse kan ha vært: «Vil hun eller han pløye dette store jordet uten å bruke traktoren? Nei, vedkommende vil klokelig ta traktoren til hjelp og gjøre jobben best og raskest mulig.»]

På samme måte har hvert eneste levende vesen, hvert eneste mikrokosmos, fysisk kapasitet, fysisk potensial, mentalt og intellektuelt potensial, og også åndelig potensial. Men dere vet, den fysiske verden har visse begrensninger; fysisk vil ikke et menneske være sterkere enn en elefant eller et neshorn. Men i den intellektuelle verden finnes det ingen slike begrensninger; et menneske kan tilegne seg så mye intellektuell styrke han eller hun ønsker. Mulighetene for utvikling av intellektuelle potensialer er umåtelige, selv om de ikke er uendelige. Det vil si at et menneske kan erverve seg umåtelig mental styrke i kraft av sin intellektuelle dannelse.

Men i den åndelige verden finnes det ingen grenser overhodet. Den åndelige styrken som en kan tilegne seg er ikke bare umåtelig, men også uendelig.

Denne særlige muligheten er skjenket kun til mennesker av den Høyeste Skaperen. Så hver og en, ethvert individ, bør nytte denne verden maksimalt. Det vil si at en ikke bør kaste bort et eneste sekund når det gjelder å utvikle sin intellektuelle kapasitet, sitt intellektuelle potensial og åndelige potensial.

21. april 1969 morgen, Manila

Fra Ord på veien 3

Gud er med deg

Dere vet alle at den Høyeste Bevissthet er veldig nær dere. Han er så nær at ingenting kan være nærmere. Ettersom den Høyeste Bevissthet er overalt, er Han også det fjerneste punktet fra deg. Hvis du føler at Han er fjernt fra deg blir Han så fjern at du ikke kan måle avstanden.

Hvis du tenker at den Høyeste Bevissthet er stor og vidstrakt vil Han fremstå som så svær og enorm at du vil bli forvirret. Han vil vise seg som så strålende at øynene dine vil lukke seg ved Hans syn. Han er Skaperen av dette uttrykte universet. Men Han er også i universets minste atom. Hvis Han ikke var så liten, så subtil, hvordan kunne Han da komme inn i noe så lite som et atom?

Han åpenbarer seg for deg i overensstemmelse med dine følelser for Han. Hvis du er subtil er Han nærmest deg; hvis du er grov er Han fjernest fra deg. Føler dere at den Høyeste Bevissthet er her i Ranchi eller i Amerika? Han er så nær som i din jegfølelse, og så langt unna som et fjernt land. Når du tenker at Han er her, er Han nærmere enn her. Han er så nær at det er vanskelig å måle avstanden. Du søker Han i hulene i Himalaya og vandrer her og der og Han er ingensteds. Men når du blir bevisst Han vet du at Han var med deg i din søken og at Han fantes i hjertet ditt.

Han deler dine gleder og sorger, og Han er med deg i tykt og tynt. Han forlater deg aldri selv om alle andre har forlatt deg.

Alle levende vesener er barn av Udødelighet. Dere er født i evighet og dere går mot udødelighet. Derfor er det ingen grunn til å være redd, nedslått eller lei seg under noen omstendighet.

Tenk aldri at livet ditt er blitt verdiløst. Det ligger i dine hender å gjøre livet ditt verdifullt eller kaste det bort. Hvis du er klar over at den Høyeste Bevissthet alltid er med deg, i deg, og at Han er det Største av alle vesener og det finnes ingen som elsker deg så høyt, vil du ikke ha noen grunn til å føle at livet ditt er blitt meningsløst.

23. mai 1971, Ranchi

Fra Ord på veien 2